De vanligste problemene – og det som faktisk funker
Selv om du har holdt på en stund, så skjer det jo. Printen som skulle bli perfekt, stopper halvveis. Eller den løsner etter 20 minutter, akkurat når du har gått for å lage kaffe. Det er litt sånn 3D-printing er. Du kan ha gjort alt “riktig”, og likevel sitter du der og lurer på hva i all verden som skjedde.
Vi har hatt vår del av sånne øyeblikk hos Formheim også. Spesielt i starten. Du tror du har kontroll – så viser det seg at byggeplata hadde et lite fettmerke fra en finger, eller at første laget lå 0,1 mm for høyt. Det høres lite ut. Det er det ikke.
Så her er del 1. Ikke en perfekt lærebok. Bare de tingene vi faktisk har brukt tid på å lære, lag for lag.
1. Printen hefter ikke til byggeplata
Det her er klassikeren. Og ja, det er fortsatt det som oftest går galt.
Ofte handler det om noe så enkelt som at platen ikke er helt i vater. Eller at den er litt skitten. Det skal ikke mer til enn et lite fettlag før plasten ikke får tak. Du ser det nesten ikke, men første laget avslører alt.
Vi bruker fortsatt A4-ark-trikset av og til, selv om mange maskiner har auto-bed leveling. Det er noe med å kjenne motstanden selv. Det skal skrape litt, men ikke låse seg. Litt følelse må du faktisk ha.
Temperatur spiller også inn. Hvis du printer PLA og ligger på 55 grader på plata, prøv 60. Det er ikke magi, men det kan være nok. Samme med PETG – den liker seg litt varmere. Og trekk i rommet? Ikke undervurder det. Åpent vindu en kald dag kan være nok til at hjørnene begynner å slippe.
Vi vasker byggeplater med isopropanol ganske jevnlig. Ikke fordi det ser skittent ut, men fordi det funker. Noen ganger legger vi på en brim også, særlig på små deler med lite kontaktflate. Det er ikke alltid nødvendig, men det kan redde en print som ellers hadde løsnet etter en halvtime.
Og ja – avstanden fra nozzle til plate. Er den for høy, så legger plasten seg bare oppå. Er den for lav, får du et første lag som ser ut som det har blitt most ned. Det skal være jevnt, litt presset, men fortsatt tydelige linjer.
Første laget er kjedelig å bruke tid på. Men det er jo der alt starter. Det merker du ganske fort.
2. Stringing – de tynne trådene som dukker opp overalt
Du printer noe som egentlig ser bra ut, men så er det små plasttråder mellom delene. Litt sånn spindelvev. Ikke verdens undergang, men det ser slurvete ut.
Her er temperaturen ofte synderen. Hvis du ligger litt høyt, så flyter plasten for lett. Prøv å gå ned 5 grader og se hva som skjer. Ikke gjør ti endringer samtidig. Det har jeg gjort. Det blir bare mer forvirring.
Retraction hjelper også. Har du direct drive, holder det ofte med kort retraction. Bowden trenger mer. Men igjen – små justeringer. Ikke dobbel alt på en gang.
Fuktig filament kan også gi stringing. Det merkes ikke alltid før du ser små tråder og litt ujevn ekstrudering. Vi tørker filament når vi er i tvil. 50 grader i noen timer gjør faktisk en forskjell. Spesielt på PETG.
Noen ganger er det bare slicer-innstillingene. Combing kan redusere synlige tråder fordi printeren beveger seg mer innenfor modellen. Det er ikke alltid nødvendig, men det er verdt å teste.
Det er litt sånn med stringing – det ser komplisert ut, men ofte er det en liten justering som skal til. Du må bare gidde å teste én ting om gangen. Det er kanskje det kjedeligste rådet, men det er også det som sparer mest tid.
Når ting ser rett ut, men ikke er det
Det er gjerne her frustrasjonen begynner å bygge seg opp. Første laget satt jo. Du tenkte “denne går fint”. Så kommer du tilbake, og noe er… skeivt. Eller krøllete. Eller forskjøvet på en måte som ikke gir mening.
Det er da man begynner å stirre på printeren som om den har gjort det med vilje.
3. Warping – hjørner som løfter seg
Warping er litt snikete. Printen starter bra, men så løfter ett hjørne seg. Så et til. Plutselig står modellen og gynger.
PLA er ganske tilgivende, men selv den kan krølle hvis det er kaldt i rommet. PETG er enda mer følsom. Vi kjører ofte 60 grader på plate for PLA, 75–80 for PETG. Det er ikke noe fasitsvar, men det er der vi ofte ender.
Og så er det trekk. Det høres banalt ut, men en åpen dør eller et vindu på gløtt kan være nok. Vi har hatt prints som feilet tre ganger før vi skjønte at det sto en ventil rett bak printeren. Lukket den. Problem borte.
Brim er en enkel løsning. Ikke alltid pent, men det gir mer kontaktflate. På større objekter legger vi av og til på små “mouse ears” i hjørnene. Det ser litt rart ut i sliceren, men det gjør jobben.
Har du enclosure, bruk den. Spesielt på større prints. Stabil temperatur gjør mer enn man tror. Det handler egentlig bare om at plasten ikke skal kjøles ned for raskt i kantene.
4. Layer shifting – når lagene flytter på seg
Dette er en sånn feil som ser dramatisk ut. Du får en modell som plutselig har et trinn midt på. Som om noen har dyttet den sidelengs.
Første gang det skjedde hos oss, trodde vi det var noe alvorlig galt med maskinen. Det var det ikke. Det var et belte som var litt for slakt.
Stram X- og Y-beltene. Ikke overdriv, men de skal ikke henge og slenge. Printeren skal også stå stødig. Et bord som vibrerer kan faktisk være nok, særlig på høyere hastigheter.
Hastighet er en annen ting. Det er fristende å skru opp alt når man vet at maskinen tåler det. Men raske retningsendringer kombinert med høy akselerasjon kan gi hopp i stegene. Noen ganger er løsningen så enkel som å roe det litt ned.
Vi har også opplevd at filamentspolen ikke ruller fritt. Den lugger litt, så ekstruderen må dra hardere. Det kan gi små rykk. Det er sånne detaljer man ikke tenker på før man har sett det selv.
Og ja – stepper-strøm og firmware kan spille inn. Men det er sjelden der problemet ligger først. Start med det mekaniske. Det enkle.
5. Under-ekstrusjon – når det mangler plast
Du ser det som små hull i veggene. Eller at lagene ikke binder ordentlig. Modellen føles litt skjør.
Ofte handler det om at det ikke kommer nok plast gjennom nozzlen. Kanskje den er delvis tett. Kanskje filamentet ikke mates jevnt. Vi har hatt nozzler som så helt fine ut, men som likevel ga dårlig flyt. Byttet den. Problemet borte.
Temperatur kan også være årsaken. Er den for lav, smelter ikke plasten godt nok. Øk noen grader og se. Små steg.
Ekstrusjonsmultiplikator er en annen justering. 2–3 prosent opp kan være nok. Ikke mer enn det til å begynne med. Store hopp gjør bare feilsøkingen vanskeligere.
Slitte nozzler er undervurdert. Printer du mye, spesielt med litt mer abrasive filamenter, så slites de faktisk. Det merker du ikke før kvaliteten sakte blir dårligere.
Under-ekstrusjon er en sånn feil som kan føles mystisk, men ofte er det noe konkret. Litt mekanikk. Litt temperatur. Litt flyt.
Når det blir litt for mye av det gode
Noen ganger er problemet ikke at det mangler plast. Det er at det er for mye.
Og det er nesten mer irriterende, fordi printen ser “nesten” bra ut. Men overflaten er litt klumpete. Det ligger små blobs her og der. Du ser at noe ikke stemmer, selv om det teknisk sett funker.
6. Over-ekstrusjon – for mye plast
Dette merkes ofte på overflaten. Den blir litt ujevn, litt sånn bølgete. Hjørner kan få små klumper. Det ser ikke helt skarpt ut.
Første ting vi pleier å gjøre er å justere ekstrusjonsmultiplikatoren bittelitt ned. Ikke 10 prosent. Kanskje 2. Så kjører vi en testbit. Det er fristende å gjøre store endringer når man er lei, men det gjør det bare vanskeligere å vite hva som faktisk hjalp.
Temperaturen kan også være litt høy. Går du noen grader ned, kan plasten bli litt mer kontrollert. Ikke alltid, men ofte.
E-steps-kalibrering er en sånn ting mange hopper over. Den er litt teknisk, men verdt å gjøre skikkelig én gang. Når den sitter, slipper du å lure på om printeren faktisk skyver ut riktig mengde plast. Det er jo egentlig ganske grunnleggende.
Og så er det hastighet igjen. Printer du veldig sakte med høy temperatur, kan plasten hope seg opp mer enn du vil. Noen ganger hjelper det faktisk å øke farten litt.
Det er litt balanse i det her. Små justeringer. Test. Juster igjen.
7. Supports som sitter altfor godt
Det her er en klassiker når du printer noe med overheng. Du er fornøyd med selve modellen, helt til du begynner å fjerne supports – og de sitter som støpt.
Du ender med en liten tang i hånda og en modell du prøver å ikke ødelegge.
I sliceren kan du øke avstanden mellom support og modell litt. 0,2–0,3 mm pleier å være et greit sted å starte. For tett, og de smelter nesten sammen. For langt, og overhenget blir stygt. Det er den balansegangen igjen.
Tree supports har faktisk spart oss for en del frustrasjon. De legger seg mer “organisk” rundt modellen og er ofte enklere å fjerne.
Antall interface-lag betyr også noe. For mange, og det blir nesten som en solid blokk under modellen. Litt mindre kan gjøre dem lettere å få av uten å rive med seg overflaten.
Verktøy hjelper. Nåletang. En liten skalpell. Ikke den beste delen av jobben, men det går fortere når du har gjort det noen ganger.
Har du dual-ekstruder og kan bruke PVA, er det jo luksus. Men for de fleste av oss handler det om å stille inn supports smart, så du slipper å sitte og pirke i ti minutter etter hver print.
Litt om vedlikehold – det kjedelige som faktisk sparer tid
Mange av problemene over kommer snikende. Ikke fordi du gjorde noe feil akkurat den dagen, men fordi printeren gradvis har gått litt ut av justering.
Vi gjør cold pulls innimellom for å rense nozzlen. Det tar noen minutter, men kan spare deg for en halv dag med feilsøking senere.
Belter og skruer bør sjekkes. Ikke hver uke, men med jevne mellomrom. Det løsner litt her og der, spesielt hvis du printer mye og raskt.
Filament oppbevarer vi tørt. Det høres banalt ut, men fukt gir så mange rare småfeil. Stringing. Små poppelyder. Ujevn flyt. Det er lettere å forebygge enn å feilsøke.
Firmware og slicer oppdaterer vi også, men ikke blindt midt i en produksjonsperiode. Det har vi gjort én gang. Det gjør vi ikke igjen.
Til slutt – debugging er en del av greia. Det er ikke et tegn på at du er dårlig. Det er egentlig bare en del av 3D-printing.
Du lærer maskinen din å kjenne. Hva den liker. Hva den ikke liker. Små justeringer. Små forbedringer. Lag for lag.
Og når det først sitter, når første laget ligger pent og resten bare går – da er det verdt det.
Les også mer om hvordan du starter med 3D-printing i vår nybegynnerguide.